(foto Lars Gangås SNO)
 

Ulven ble landskjent etter at den vandret inn i fra Sverige, og etablerte seg i skogene på vestsiden av glomma i kommunene Kongsvinger, Grue, Åsnes, Våler, Sør-Odal, Nord-Odal, og Løten.

På våren 2009 forårsaket ulven store skader på beitedyr i Stange og Løten, ikke langt i fra der den omtale "bjørnen" oppholdt seg i høst. 
Ulven fikk av bondenæringen og rovdyrmotstandere skylden for å ha drept nærmere 1000 sau og lam, og ble omtalt som en "vandrende unntakstillstand". Det offisielle tallet på drepte beitedyr er selvfølgelig ikke så høyt som det hevdes. Man regner et sted mellom 69 og 76 dyr, basert på funn og peiledata. 

Etter at hun drepte beitedyr for fote i en kort periode, ble hun tilsynelatende usynlig på veståsen.
Hun har aldri angrepet jakthunder, og det ble heller ikke dokumentert flere drepte beitedyr utover sommeren 2009.

Lokalavisene derimot, gjorde det de kunne for å sverte henne. Således skrev Østlendingen "..rapportene om drepte sau strømmer nå inn i kjølvannet av galventispas kryssning av Våler", noe som selvsagt var løgn. Dette ble også etterhvert ikke mer snakk om. SP varaordfører i Åsnes, Ørjan Bue, gikk hardt ut i Østlendingen høsten 2009, der han uttalte at han godt kunne forstå om "galventispa"  ble skutt i elgjakten. Dette utløste et skred av reaksjoner, og flere av Rovdyrdebatts personer var denne høsten innvolverte i en omfattende tilstedeværelse på veståsen. Noe av dette ble også omtalt i Østlendingen.

Siden hun bar opperativ sender, var det lett å følge henne på Vargweben. Den ene merklige påstandene etter den andre dukket til stadighet opp i media; En gang ble det hevdet at hun forsøkte å krysse Kongsvinger by, men snudde da hun støtte på festningsmurene. En annen gang ble det hevdet at hun ikke klarte å krysse glomma pga riksvegen og toglinja, og derfor heller ikke kunne kommet til Hedmark uten hjelp. Mange rovdyrmotstandere spekulerte selvsagt i at hun måtte være satt ut, enda hele historien hennes ble fulgt via GPS ned til minste detalj.  

Bondenæringen og rovdyrmotstandernes kontrollbehov av denne ulven til alle tider, har etterhvert ført til at kostnadene har kommet opp i over 2 millioner kroner. Dette kunne vært spart om ulven fikk gå i fred.

En av årsakene til at ulven ikke ble fellt, til tross for hennes rassering av saeflokker i grønn sone, er hennes viktige gener i fra Finland og Russland.
Hun ble født i Galvenreviret. Hennes bror er nå merket lederhann i Rialareviret rett nord for stockholm by.

Hennes far blir av Svenskene kalt Boris (bildet). Han er en ren russerulv som tok rollen som lederhann i Galvenreviret.

Galven-Anja ble flyttet 12 mars i fjor i en hasteopeasjon på sporsnø i Grevlingberget, nord for Brandval i Grue kommune. Dette skjedde etter at det ble åpnet for felling av ulven, om denne ikke ble flyttet umiddelbart. Det var Erik Solheim som ga SNO frist til mandag før fellingstillatelse ble gitt. Ulven ble da flyttet fredagen før.


Hun ble sluppet i skogene øst for Kongsvinger.

Den 23 mai i fjor mistet man radiokontakt med ulven (ikke i høst, som både DN/rovdata og samtlige medier melder). I lengre tid har man antatt at ulven var død. Under rovdyrseminaret på Hamar i høst gikk Petter Wabakken svært langt i å antyde at ulven sansynligvis var offer for tyvjakt.

Nå viser det seg at ulven lever i beste velgående, og sammen med en make!

Kjempenyheten kom også på "ulvens dag", 4 februar.